Jeg har lenge gått med eksemen min, faktisk i flere år, men ikke lytta til kroppen.
Jeg har vært tapper og jeg har biti tenna sammen.
Jeg har tenkt at dette takler jeg, dette har ikke no innvirkning på meg.
Fra i våres og fram til nå har eksemen min vært ustabil. Den har hatt store oppblussininger og den har roa seg. Men jeg har ikke hatt lange pauser mellom hver oppblussning. Og jeg får beskjed om ditt og datt. Hold deg unna det, gjør sånn, ikke gjør sånn og spis det. Det forstyrrer nattesøvnen min og hvordan jeg fungerer i hverdagen.
Nå takler jeg det ikke lenger.
Nå har jeg begynt å lytte til kroppen min, jeg er ikke lenger tapper og orker ikke bite tenna sammen lenger.
Det har gått så langt at jeg ikke takler jobben min. Jeg gruer meg til å gå på jobb, for jeg føler jeg ikke mestrer det på toppen av alt det andre. Det går utover ungene som jeg ikke er like tålmodig med lenger. Og det går utover de andre på jobb, for jeg er ikke tilstedeværende eller konsentrert. Så det har resultert i kvalme og dårlig matlyst, lite energi og sykemelding..
Det er klart det har en innvirkning på meg! Det går utover selvtilitten min, det går utover helsa mi og alt blir bare en ond, ond sirkel.
Nå er det på tide at jeg skal fokusere på meg! Ta vare på meg selv. Akkurat nå. Ikke om et år eller om en ukes tid eller en annen gang ting passer bedre. Dette er realiteten for meg. Og det er NÅ jeg må gjøre noe med det. Det er nå jeg enda har litt overskudd igjen til å ta vare på meg selv og konsenterer meg KUN om meg selv.
It is just the way I am!